21. desember, 2009
Jakt og ny valp
Hei igjen! Jeg beklager at det har vært (veldig) lenge siden jeg har blogget, og jeg har forsåvidt ingen god unnskyldning for det heller annet enn at det tar tid og krefter. Som dere sikkert skjønner har det skjedd en del siden sist jeg skrev. For det første så var vi pa jakt i Idaho. Det var en kjempeopplevelse! Dessuten har vi fått oss en ny hundevalp, og juleforberedelsene er godt i gang.
Som sagt så var vi i Idaho på jakt. Dette var en veldig ny og opplevelsesrik erfaring for meg siden jeg aldri har vært på jakt før. Det hele startet med en hel del forberedelser. For min del innebar det blant annet å bestå jaktkurset. Her kunne man velge mellom et kurs på 12 timer over to dager eller et 3 timers kurs på én kveld. Jeg tok kurset med selvstudium slik at man studerte selv og tok 3 timerskurset + prøven. Dette ble selvsagt bestemt i et så kort tidsrom slik at jeg bare hadde en helg å studere på. Dermed ble det veldig mye studering den helga, men jeg bestod prøven (fikk 97 % riktig). I tillegg til å bestå jaktprøven måtte vi selvfølgelig pakke også. Det var en lang prosess som innebar å finne ut hva jeg hadde, hva jeg kunne låne og hva jeg måtte kjøpe. Ferdig med pakkingen ble vi ikke før dagen før vi dro, men vi kom oss av gårde nesten uten å glemme noe.
På veien til Idaho var det også mye nytt og spennende for meg. Vi kjørte nemlig gjennom Nevada, en stat som er kjent for å ha lite restriktive lover. Fartsgrensen på motorveien var for eksempel 75 mph, noe som tilsvarer ca 120 km/h. Hver eneste plass vi stoppet var det også kasinoer. Dette er velkjent for Nevada. Det var spillemaskiner på hver eneste kafé, hotell og bensinstasjon. Vi kjørte også gjennom Reno. Hvis Las Vegas er kjent for å være byen der man gifter seg, er Reno byen der man skiller seg. Veiene i Nevada var også veldig uvant fra det vi har i Norge. Her kunne man gjerne kjøre rett fram i 80 mph for en halvtime. Det samme gjaldt for Idaho, bare med mindre veier og lavere fartsgrense.
Da vi kom fram til Idaho og plassen vi skulle være, så var den ideelle leirplassen tatt. Derfor måtte vi starte å lete etter en ny leirplass, og dermed ble jeg litt kjent med veiene vi skulle kjøre i de neste 10 dagene. Dette var også en overraskelse. Siden vi lette etter leirplass så kjørte vi rundt i området med både bil og henger fullt av utstyr. Der fikk jeg en forsmak på veiene vi skulle kjøre på i de neste dagene. Disse var veldig smale og bratte, og firehjulstrekk var et must. Enkelte plasser måtte vi ha på kjetting også. Etter en del leting fant vi en brukbar leirplass og begynte å sette opp telt og diverse pressenninger til kjøkken.
De neste dagene ble brukt til speiding siden jaktsesongen ikke hadde åpnet ennå. Dette innebar å kjøre rundt på veiene i området og se etter hjort. Dessverre så så vi ikke noe mye hjort. Og dersom vi så hjort, så var det bare hunnhjort og kalver.
Den 10. oktober startet jaktsesongen. Vi startet dagen med å stå opp kl. 4 om morgenen og dra ut med bilene. Vi drog oppover i fjellene og etter ca en halvtime på bratte og humpete veier var vi fremme der vi skulle jakte. Vi gikk ut av bilen og planla hvordan vi skulle jakte området. Dessverre til ingen nytte. Ingen av oss så noen hjort og alle vendte skuffet tilbake til leirplassen. Dag 2 derimot, var mye bedre. Denne dagen bestemte jaktlaget seg for å dele seg i to. Jeg ble med vertsfaren min og en venn av han. Vi skulle kjøre rundt og se hvor det var muligheter og deretter gå ut av bilen for å jakte. De to første plassene vi prøvde så vi ingen ting, men etter å ha kjørt litt rundt en stund så vi plutselig en flokk med hjort på andre siden av dalen fra der vi var, og en av dem var en bukk! Vertsfaren min og jeg kjørte derfor videre på veien og stoppet på åskammen ovenfor flokken. Vi gikk et stykke så vi fikk se hele flokken. Bukken vi så i utgangspunktet var borte, men når vi stod på toppen av åskammen så vi også en annen bukk. Dermed så hadde jeg sjangsen. Og jeg tok den! Jeg trodde jeg hadde bommet, men det gjorde jeg ikke. Når vi kom fram til hjorten var det bare å starte å ta ut innvollene og frakte den tilbake til bilen.
De neste dagene ble brukt til å bearbeide hjorten. Dette var en veldig interessant prosess siden jeg fikk se alt som foregår fra dødt dyr til ferdig tilberedt mat på middagsbordet. Og det var meg selv som stod bak alt. Jeg skøt den, jeg vasket den, skår opp kjøttet, fjernet skinnet, og tilberedte mat når vi kom hjem.
Dette er altså en av mine mange opplevelser her i USA. Det er også den beste så langt. Helt annerledes fra noe jeg har opplevd fra før og veldig lærerikt. Fra det å jakte og skyte hjort til det å sitte rundt leirbålet med et godt måltid og dele historier.
Etter vi kom hjem fra jakt ble det også bestemt at vi skulle oss skaffe oss en valp. Dette har også vært en ny opplevelse for meg. Jeg har aldri hatt en valp før. Å ha en valp i huset har vært veldig interessant. Passe på hvor man setter sko og klær, plukke opp hundebæsj, våkne av å bli slikket i ansiktet om morgenen, etc.
-
- Sam, den nye valpen, med en av Julies tøfler
-
- Julepynting i rommet vårt
Juleforberedelsene er også godt i gang her. I går hentet vi juletre. Vi dro opp til hytta og fant et passelig et som vi kuttet ned, tok med hjem og pyntet om kvelden. «Dette var nå vel tidlig?», tenker vel du. Her i USA er nok ikke det tilfellet. Her er det normalt å hente juletre første helga i desember. Etter at vi hadde pyntet juletreet tok jeg og Soren resten av lysene og hang de opp i rommet vårt. Så nå er rommet vårt fullt av med lys i alle regnbuens farger.
Ellers så får dere alle sammen ha god jul og godt nyttår! Jeg skal prøve å skrive litt oftere.
Martin
16. september, 2009
Et lite innblikk i amerikansk kultur
Hei og hå!
Har blitt en stund siden sist jeg skrev nå så jeg tenkte det var på tide med en oppdatering igjen. Dessuten har enkelte mast om at jeg må skrive, noe jeg skjønner godt 😛 Den siste tiden har vært litt hektisk og stresset så jeg har liksom aldri fått skikkelig med tid til å sette meg ned og samle tankene mine. For det første så har jeg tilpasset meg skolen. I tillegg har vi vært på «hytta» de siste helgene eller hatt besøk. Den siste tiden har også vært preget av sorg siden Sampson, den yngste hunden, døde. Dette gjorde selvsagt et stort inntrykk på familien og jeg skjønner at han var et kjært familiemedlem.
I den siste tiden har jeg også fått innblikk i den amerikanske kulturen. Ikke bare det åpenbare slik som at alt er mye større og at folk kjører bil over alt, men også de små tingene slik som hva de spiser til frokost og lignende. Generelt sett er maten mye søtere her. Det virker også som at de har mer forseggjorte måltider. Frokost f.eks. er sjelden bare brød med pålegg eller frokostblanding. Vi har ofte stekte egg til frokost fra hønene i hagen eller vafler eller pannekaker. Når jeg sier at vi har pannekaker til middagg får de nesten sjokk. Lunsj er også ganske forskjellig og de spiser sjelden brød. Hvis jeg noen ganger skal smøre meg brød til lunsj er som regel Soren i bakgrunnen og smiler. Han sa også noen få visdomsord om brød: «Brød er bare en unnskyldning for å ha et lass med pålegg på». En annen ting jeg har lagt merke til er at de aldri spiser med både kniv og gaffel, selv ikke ved formelle anledninger. Den amerikanske måten å spise på er å dele opp maten når du trenger det og ellers ha gaffelen i høyrehånda for å spise med den.
Amerikanerne er også veldig vennlige og omtenksomme. Uansett hvem du snakker med så er det veldig vanlig å spørre hvordan vedkommende har det. Det spiller ingen rolle om det er kjente eller ukjente, alle gjør det. Jeg har ennå til gode å møte en uvennlig amerikaner, så dette lover bra!
Været her er også fortsatt veldig bra. Jeg tror ikke det har vært mange dagene under 30 grader ennå, men i går var første dagen med regn, så det tyder på at vi går mot høst også her. I Norge er vel shortssesongen over for lenge siden, men her er den fortsatt gjeldende. Problemet er på skolen der de har aircondition. Dette merket jeg spesielt i dag når jeg kom ut av skolebygningen. Jeg var kledd i jeans, t-skjorte og genser, og når jeg kom ut av skolebygget kjentes det ut som om jeg hadde vært ut en kald vinterdag og nettopp kommet inn. Det er med andre ord iskaldt inne i skolebygget. Skolen ellers går veldig fint. Jeg har bare tre skoledager og ingen av dem er spesielt harde. Resten av dagene bruker jeg på lekser. De fagene som er «problematiske» så langt er gym og gitar, siden de er en slags form for selvstudier så man må selv ta initiativet til å gjøre dem. Gym har som regel gått greit siden vi har tilbragt flere helger på hytta der vi har bygd tak over en vanntank, men nå er den ferdig så jeg må vel finne på noe annet for å trimme litt. En annen ting jeg må gjøre noe med er å finne meg noe å gjøre på fritiden slik at jeg får møtt folk og sosialisert meg. Skolen jeg går på har dessverre ingen sporter og lignende man kan melde seg på så man må gå andre steder for å gjøre dette.
I oktober drar jeg, Soren og Jim på hjortejakt i Idaho. Det tror jeg kommer til å bli en spennende og lærerik opplevelse. Jeg bestod jaktsikkerhetskurset og har kjøpt både lisens og tillatelse til å felle en hjort. Noe som var bra var at jeg kunne få juniorlisens slik at den totale prislappen ikke ble på mer enn $60 i stedet for $2-300. I forbindelse med jakten har vi også vært og skutt. Dette var en helt ny opplevelse for meg og jeg må si at det å skyte med en skikkelig rifle er noe helt annet enn luftgevær. For dere våpeninteresserte så kan jeg informere om at jeg fikk skutt både en .30-30, .223, .270 og en .38 revolver. Jeg håper vi kan gå og skyte igjen så jeg får trent både treffsikkerhet og sikkerhet rundt håndtering av våpen.
Jeg har også fått kjøpt meg fotokamera nå så jeg kan ta bilder. Så langt har jeg ikke hatt så mye å ta bilder av, og jeg må finne en god måte å poste de her på bloggen. Hvis dere har noen ønsker ang. motiver er det bare å kommentere 😉
6. august, 2009
Vertsfamilie
I de siste dagene har jeg skrevet en par mailer til vertsforeldrene mine. De virker som noen kjempegreie folk som legger mye omtanke og innsats i besøket mitt.
I den første mailen jeg fikk fra de, sa de at de hadde ordnet med en annen skole til meg, Shasta Secondary Home School. Dette er en skole som tilpasser undervisning og fag til den enkelte elev, noe som passer perfekt for meg. Sønnen deres, Soren, hadde til og med tatt fag på College via denne skolen. De mente det var en av de beste skolene i Redding, og at de ikke syntes noe særlig om de andre skolene i området.
På fritiden sa de at de likte å dra ut med båten ( 😀 ), campe, dra på turer og kjøre alpint. De hadde også en hytte de likte å dra til. Jim (vertsfar) fortalte også litt om været og at det var veldig varmt. Faktisk hadde Redding flere ganger vært den varmeste plassen i hele USA! Jeg er litt spent på hvordan det er om vinteren der. Det er tydeligvis snø, siden de kjører alpint. De sa også at jeg mest sannsynlig ville trenge bukse og genser fra desember til mars( 😛 ). Alt i alt så virker de som en veldig koslig og aktiv familie som driver med mye interessant.
5. august, 2009
Hello world!
Velkommen til min nye blogg!
Her tenker jeg å skrive litt om hvordan det går med meg i løpet av utvekslingsåret mitt. I skrivende stund er det 6 dager, 30 minutter og 45 sekunder til jeg kommer til å forlate Reppe (der jeg bor) for et helt år. For de som ikke vet det så skal jeg reise til USA som utvekslingsstudent i regi av AFS.
Inntil nylig visste jeg ikke hvor jeg skulle, men i går ringte telefonen og da var det en ansatt fra AFS som sa at jeg hadde fått vertsfamilie. Jeg fikk en mail med litt info om familien og hvilken skole jeg skal gå på. Det er en familie på tre. Mor og far på 56 år med en sønn på samme alder som meg. I tillegg har de to hunder (Labrador Retriever for dere hundeinteresserte).
Skolen jeg skal gå på heter Shasta High School og ligger ca én mil i luftlinje fra der jeg skal bo, Redding i California. Dette er stort sett alt jeg har fått vite så langt, men jeg vil vel få papirer om familien fra AFS i nærmeste fremtid. Jeg tenkte også å sende en mail til de.
Pakking har jeg ikke begynt med ennå, men jeg tenkte å begynne i dag eller i morgen. Hvis noen kommer på noe jeg mest sannsynlig ikke kommer til å tenke på er dere velkommen til å nevne det i en kommentar ;). Det er også lov å kommentere ellers òg. Morsomt å se at man faktisk har lesere.
Martin i USA 