Jakt og ny valp

21. desember, 2009

Jakt og ny valp

Hei igjen! Jeg beklager at det har vært (veldig) lenge siden jeg har blogget, og jeg har forsåvidt ingen god unnskyldning for det heller annet enn at det tar tid og krefter. Som dere sikkert skjønner har det skjedd en del siden sist jeg skrev. For det første så var vi pa jakt i Idaho. Det var en kjempeopplevelse! Dessuten har vi fått oss en ny hundevalp, og juleforberedelsene er godt i gang.

Som sagt så var vi i Idaho på jakt. Dette var en veldig ny og opplevelsesrik erfaring for meg siden jeg aldri har vært på jakt før. Det hele startet med en hel del forberedelser. For min del innebar det blant annet å bestå jaktkurset. Her kunne man velge mellom et kurs på 12 timer over to dager eller et 3 timers kurs på én kveld. Jeg tok kurset med selvstudium slik at man studerte selv og tok 3 timerskurset + prøven. Dette ble selvsagt bestemt i et så kort tidsrom slik at jeg bare hadde en helg å studere på. Dermed ble det veldig mye studering den helga, men jeg bestod prøven (fikk 97 % riktig). I tillegg til å bestå jaktprøven måtte vi selvfølgelig pakke også. Det var en lang prosess som innebar å finne ut hva jeg hadde, hva jeg kunne låne og hva jeg måtte kjøpe. Ferdig med pakkingen ble vi ikke før dagen før vi dro, men vi kom oss av gårde nesten uten å glemme noe.

På veien til Idaho var det også mye nytt og spennende for meg. Vi kjørte nemlig gjennom Nevada, en stat som er kjent for å ha lite restriktive lover. Fartsgrensen på motorveien var for eksempel 75 mph, noe som tilsvarer ca 120 km/h. Hver eneste plass vi stoppet var det også kasinoer. Dette er velkjent for Nevada. Det var spillemaskiner på hver eneste kafé, hotell og bensinstasjon. Vi kjørte også gjennom Reno. Hvis Las Vegas er kjent for å være byen der man gifter seg, er Reno byen der man skiller seg. Veiene i Nevada var også veldig uvant fra det vi har i Norge. Her kunne man gjerne kjøre rett fram i 80 mph for en halvtime. Det samme gjaldt for Idaho, bare med mindre veier og lavere fartsgrense.

Da vi kom fram til Idaho og plassen vi skulle være, så var den ideelle leirplassen tatt. Derfor måtte vi starte å lete etter en ny leirplass, og dermed ble jeg litt kjent med veiene vi skulle kjøre i de neste 10 dagene. Dette var også en overraskelse. Siden vi lette etter leirplass så kjørte vi rundt i området med både bil og henger fullt av utstyr. Der fikk jeg en forsmak på veiene vi skulle kjøre på i de neste dagene. Disse var veldig smale og bratte, og firehjulstrekk var et must. Enkelte plasser måtte vi ha på kjetting også. Etter en del leting fant vi en brukbar leirplass og begynte å sette opp telt og diverse pressenninger til kjøkken.

De neste dagene ble brukt til speiding siden jaktsesongen ikke hadde åpnet ennå. Dette innebar å kjøre rundt på veiene i området og se etter hjort. Dessverre så så vi ikke noe mye hjort. Og dersom vi så hjort, så var det bare hunnhjort og kalver.

Den 10. oktober startet jaktsesongen. Vi startet dagen med å stå opp kl. 4 om morgenen og dra ut med bilene. Vi drog oppover i fjellene og etter ca en halvtime på bratte og humpete veier var vi fremme der vi skulle jakte. Vi gikk ut av bilen og planla hvordan vi skulle jakte området. Dessverre til ingen nytte. Ingen av oss så noen hjort og alle vendte skuffet tilbake til leirplassen. Dag 2 derimot, var mye bedre. Denne dagen bestemte jaktlaget seg for å dele seg i to. Jeg ble med vertsfaren min og en venn av han. Vi skulle kjøre rundt og se hvor det var muligheter og deretter gå ut av bilen for å jakte. De to første plassene vi prøvde så vi ingen ting, men etter å ha kjørt litt rundt en stund så vi plutselig en flokk med hjort på andre siden av dalen fra der vi var, og en av dem var en bukk! Vertsfaren min og jeg kjørte derfor videre på veien og stoppet på åskammen ovenfor flokken. Vi gikk et stykke så vi fikk se hele flokken. Bukken vi så i utgangspunktet var borte, men når vi stod på toppen av åskammen så vi også en annen bukk. Dermed så hadde jeg sjangsen. Og jeg tok den! Jeg trodde jeg hadde bommet, men det gjorde jeg ikke. Når vi kom fram til hjorten var det bare å starte å ta ut innvollene og frakte den tilbake til bilen.

De neste dagene ble brukt til å bearbeide hjorten. Dette var en veldig interessant prosess siden jeg fikk se alt som foregår fra dødt dyr til ferdig tilberedt mat på middagsbordet. Og det var meg selv som stod bak alt. Jeg skøt den, jeg vasket den, skår opp kjøttet, fjernet skinnet, og tilberedte mat når vi kom hjem.

Dette er altså en av mine mange opplevelser her i USA. Det er også den beste så langt. Helt annerledes fra noe jeg har opplevd fra før og veldig lærerikt. Fra det å jakte og skyte hjort til det å sitte rundt leirbålet med et godt måltid og dele historier.

Etter vi kom hjem fra jakt ble det også bestemt at vi skulle oss skaffe oss en valp. Dette har også vært en ny opplevelse for meg. Jeg har aldri hatt en valp før. Å ha en valp i huset har vært veldig interessant. Passe på hvor man setter sko og klær, plukke opp hundebæsj, våkne av å bli slikket i ansiktet om morgenen, etc.

Sam, den nye valpen, med en av Julies tøfler

Julepynting i rommet vårt

Juleforberedelsene er også godt i gang her. I går hentet vi juletre. Vi dro opp til hytta og fant et passelig et som vi kuttet ned, tok med hjem og pyntet om kvelden. «Dette var nå vel tidlig?», tenker vel du. Her i USA er nok ikke det tilfellet. Her er det normalt å hente juletre første helga i desember. Etter at vi hadde pyntet juletreet tok jeg og Soren resten av lysene og hang de opp i rommet vårt. Så nå er rommet vårt fullt av med lys i alle regnbuens farger.

Ellers så får dere alle sammen ha god jul og godt nyttår! Jeg skal prøve å skrive litt oftere.

Martin

Permalink