16. februar, 2010
Ny vertsfamilie og ny skole
Hei!
Nå har det gått en stund siden sist så det er på tide å blogge igjen. Som tittelen sier så har jeg byttet vertsfamilie og skole. Dette er et valg jeg definitivt ikke angrer på. Homeschoolgreia som jeg gikk til var helt klart ikke noe for en utvekslingsstudent. Den nye skolen er derimot mye bedre. Her er folk veldig sosiale og jeg treffer flere mennesker, og får dermed utvidet vennekretsen. Den nye skolen er også brukbar akademisk sett. Fagene jeg har er US History, English, Chemistry, Physics og Drama. I tillegg sitter jeg i Mandarintimen (kinesisk) og gjør lekser. Jeg har langt flere lekser her enn på den gamle skolen, men så langt har det gått bra. Jeg kunne gjerne ha vært foruten US History og English, men det går nå bra.
Den nye vertsfamilien er også kjempebra. Den består av Megan som er 42 år og Jeff som er 30 år. De har ingen barn selv, men jeg ser ikke på dette som noen stor ulempe. De har også to katter og én hund. Disse er også koselige familiemedlemmer som ofte kommer på besøk i rommet mitt.
Siden sist har jeg også vært på diverse utflukter. I slutten av januar hadde AFS tur til Mt. Shasta hvor vi stod på ski i to dager. Dette var kjempemorsomt og for meg var det årets første skitur (alpint, ikke langrenn). Jeg merket også at jeg har blitt bedre til å stå på ski og kjører fortere enn jeg har gjort før. Uka etter var det AFS orientering på kysten. Dette var også veldig morsomt og jeg fikk sett igjen AFSerne som jeg har blitt kjent med. Denne helga var jeg også på ski. Jeg ble med to norske jenter fra skolen min + ei venninne som aldri hadde stått på ski før. Dagen etter var jeg i bursdagsselskap til en venn hvor vi lå over og spilte xbox hele kvelden.
Så det var det for denne gang.
Martin
21. desember, 2009
Jakt og ny valp
Hei igjen! Jeg beklager at det har vært (veldig) lenge siden jeg har blogget, og jeg har forsåvidt ingen god unnskyldning for det heller annet enn at det tar tid og krefter. Som dere sikkert skjønner har det skjedd en del siden sist jeg skrev. For det første så var vi pa jakt i Idaho. Det var en kjempeopplevelse! Dessuten har vi fått oss en ny hundevalp, og juleforberedelsene er godt i gang.
Som sagt så var vi i Idaho på jakt. Dette var en veldig ny og opplevelsesrik erfaring for meg siden jeg aldri har vært på jakt før. Det hele startet med en hel del forberedelser. For min del innebar det blant annet å bestå jaktkurset. Her kunne man velge mellom et kurs på 12 timer over to dager eller et 3 timers kurs på én kveld. Jeg tok kurset med selvstudium slik at man studerte selv og tok 3 timerskurset + prøven. Dette ble selvsagt bestemt i et så kort tidsrom slik at jeg bare hadde en helg å studere på. Dermed ble det veldig mye studering den helga, men jeg bestod prøven (fikk 97 % riktig). I tillegg til å bestå jaktprøven måtte vi selvfølgelig pakke også. Det var en lang prosess som innebar å finne ut hva jeg hadde, hva jeg kunne låne og hva jeg måtte kjøpe. Ferdig med pakkingen ble vi ikke før dagen før vi dro, men vi kom oss av gårde nesten uten å glemme noe.
På veien til Idaho var det også mye nytt og spennende for meg. Vi kjørte nemlig gjennom Nevada, en stat som er kjent for å ha lite restriktive lover. Fartsgrensen på motorveien var for eksempel 75 mph, noe som tilsvarer ca 120 km/h. Hver eneste plass vi stoppet var det også kasinoer. Dette er velkjent for Nevada. Det var spillemaskiner på hver eneste kafé, hotell og bensinstasjon. Vi kjørte også gjennom Reno. Hvis Las Vegas er kjent for å være byen der man gifter seg, er Reno byen der man skiller seg. Veiene i Nevada var også veldig uvant fra det vi har i Norge. Her kunne man gjerne kjøre rett fram i 80 mph for en halvtime. Det samme gjaldt for Idaho, bare med mindre veier og lavere fartsgrense.
Da vi kom fram til Idaho og plassen vi skulle være, så var den ideelle leirplassen tatt. Derfor måtte vi starte å lete etter en ny leirplass, og dermed ble jeg litt kjent med veiene vi skulle kjøre i de neste 10 dagene. Dette var også en overraskelse. Siden vi lette etter leirplass så kjørte vi rundt i området med både bil og henger fullt av utstyr. Der fikk jeg en forsmak på veiene vi skulle kjøre på i de neste dagene. Disse var veldig smale og bratte, og firehjulstrekk var et must. Enkelte plasser måtte vi ha på kjetting også. Etter en del leting fant vi en brukbar leirplass og begynte å sette opp telt og diverse pressenninger til kjøkken.
De neste dagene ble brukt til speiding siden jaktsesongen ikke hadde åpnet ennå. Dette innebar å kjøre rundt på veiene i området og se etter hjort. Dessverre så så vi ikke noe mye hjort. Og dersom vi så hjort, så var det bare hunnhjort og kalver.
Den 10. oktober startet jaktsesongen. Vi startet dagen med å stå opp kl. 4 om morgenen og dra ut med bilene. Vi drog oppover i fjellene og etter ca en halvtime på bratte og humpete veier var vi fremme der vi skulle jakte. Vi gikk ut av bilen og planla hvordan vi skulle jakte området. Dessverre til ingen nytte. Ingen av oss så noen hjort og alle vendte skuffet tilbake til leirplassen. Dag 2 derimot, var mye bedre. Denne dagen bestemte jaktlaget seg for å dele seg i to. Jeg ble med vertsfaren min og en venn av han. Vi skulle kjøre rundt og se hvor det var muligheter og deretter gå ut av bilen for å jakte. De to første plassene vi prøvde så vi ingen ting, men etter å ha kjørt litt rundt en stund så vi plutselig en flokk med hjort på andre siden av dalen fra der vi var, og en av dem var en bukk! Vertsfaren min og jeg kjørte derfor videre på veien og stoppet på åskammen ovenfor flokken. Vi gikk et stykke så vi fikk se hele flokken. Bukken vi så i utgangspunktet var borte, men når vi stod på toppen av åskammen så vi også en annen bukk. Dermed så hadde jeg sjangsen. Og jeg tok den! Jeg trodde jeg hadde bommet, men det gjorde jeg ikke. Når vi kom fram til hjorten var det bare å starte å ta ut innvollene og frakte den tilbake til bilen.
De neste dagene ble brukt til å bearbeide hjorten. Dette var en veldig interessant prosess siden jeg fikk se alt som foregår fra dødt dyr til ferdig tilberedt mat på middagsbordet. Og det var meg selv som stod bak alt. Jeg skøt den, jeg vasket den, skår opp kjøttet, fjernet skinnet, og tilberedte mat når vi kom hjem.
Dette er altså en av mine mange opplevelser her i USA. Det er også den beste så langt. Helt annerledes fra noe jeg har opplevd fra før og veldig lærerikt. Fra det å jakte og skyte hjort til det å sitte rundt leirbålet med et godt måltid og dele historier.
Etter vi kom hjem fra jakt ble det også bestemt at vi skulle oss skaffe oss en valp. Dette har også vært en ny opplevelse for meg. Jeg har aldri hatt en valp før. Å ha en valp i huset har vært veldig interessant. Passe på hvor man setter sko og klær, plukke opp hundebæsj, våkne av å bli slikket i ansiktet om morgenen, etc.
-
- Sam, den nye valpen, med en av Julies tøfler
-
- Julepynting i rommet vårt
Juleforberedelsene er også godt i gang her. I går hentet vi juletre. Vi dro opp til hytta og fant et passelig et som vi kuttet ned, tok med hjem og pyntet om kvelden. «Dette var nå vel tidlig?», tenker vel du. Her i USA er nok ikke det tilfellet. Her er det normalt å hente juletre første helga i desember. Etter at vi hadde pyntet juletreet tok jeg og Soren resten av lysene og hang de opp i rommet vårt. Så nå er rommet vårt fullt av med lys i alle regnbuens farger.
Ellers så får dere alle sammen ha god jul og godt nyttår! Jeg skal prøve å skrive litt oftere.
Martin
27. september, 2009
Fotballkamp, AFS orientering, minneseremoni og flystevne
Heisann hoppsann! Her i USA går alt fortsatt bra. Jeg tenkte jeg kunne fortelle dere om de siste helgene som har vært siden begge har vært veldig interessante og innholdsrike.
Forrige helg dro jeg på AFS orientering i Eureka. Jeg startet turen på fredag da Diana, en av de AFS frivillige, kom og plukket meg opp her i Redding. Deretter kjørte vi østover til Weaverville (1 times kjøretur) der jeg skulle møte Isabell, en tysk AFSer, og vertsmoren hennes. Fredagskvelden dro vi på en High School fotballkamp (amerikansk). Dette var en ny opplevelse for meg og det var veldig interessant. Hjemmelaget, Trinity High School, vant mot et lag fra Redding 42-0. Nå har jeg også begynt å forstå reglene for fotball så det er faktisk interessant å følge med. Etter at vi hadde vært på fotballkamp dro vi hjem til Isabell og sov over natten der.Om morgenen dro jeg til Eureka med Isabell og vertsmoren hennes.
AFS orienteringen var også veldig morsomt. Vi fikk høre historier fra tidligere AFS studenter og møte de andre AFS studentene som er i USA for øyeblikket. Vi hadde også skuespill der vi skulle vise kulturforskjeller eller noe som var uvant for oss. Jeg og ei italiensk jente tok for oss “amerikanere som stiller dumme spørsmål”. Dette var veldig morsomt siden vi kunne overdrive skikkelig og stille spørsmål slik som: “Så hvordan står det til i Afrika da?” til utvekslingsstudenten fra Italia. Etter at orienteringen var ferdig ble jeg med Diana tilbake til Weaverville og lå over hos henne.
Dagen etter skulle jeg bli med Diana og hjelpe til med en minnestund i en park. Dette var for moren til en av studentene som Diana hadde vært lærer for. Dette var en veldig ny og interessant opplevelse for meg. Selve minnestunden var veldig religiøst preget og presten snakket veldig mye om hvordan hun nå var i himmelen og så ned på oss. Noe annet som var uvant for meg var at tilskuerne som hørte på ofte kom med spontane utrop slik som “Yes Lord!” og “Amen”. Jeg ville ha sett på dette som uhøflig, men jeg tror ikke det var tilfelle der. Etter minneseremonien kjørte hun meg tilbake til Redding.
Uka som var har vært forholdsvis vanlig. Vi har begynt å pakke og gå over utstyr til jakt. Det har også blitt en del vedkløyving og vedbrotting. Gårsdagen var et lite avbrekk fra alt dette. Da var vi nemlig på flystevne. Dette var noe helt nytt for meg og det var kjempemorsomt. Hele flyplassen var full av mennesker og det var utstilte fly og helikoptre overalt. De hadde flere sjeldne fly å vise fram. For eksempel et japanesisk “zero”, som er ett av tre gjenlevende originaler. De hadde også helikopterturer man kunne være med på og dette var jo selvsagt noe jeg måtte benytte sjansen til. Det var også morsomt. Vi fikk en slags rundtur ved siden av flyplassen og piloten tok oss ned langsmed elva og tilbake igjen.
I tillegg til utstillinger og helikopterturer hadde de også selve hovedattraksjonen, nemlig flyoppvisningen. Her fikk man se en rekke fly utføre akrobatiske stunts og vise imponerende egenskaper ved flyene. Noen av flyene man fikk se var blant annet et japanesisk zero, en F 16 og en Harrier. Harrieren var veldig imponerende. Dette er et fly som kan ta av og lande vertikalt, og under oppvisningen stoppet det i lufta over rullebanen akkurat som et helikopter. Det var veldig imponerende. Den siste delen av flyoppvisningen var dedikert til “The Blue Angels”, marinens demonstrasjonsflygere. Disse er de beste av de beste og de er veldig kjente og populære. Deres oppvisning varte lengre enn de andres og bestod av imponerende formasjonsflyging og andre akrobatiske kunster.
Noe annet som jeg merket med når jeg var på flystevnet, var at amerikanere er veldig patriotiske. Flere av pilotene hadde amerikanske flagg med seg i flyene sine og vinket med de mens de takset på rullebanen. I åpningen av flystevnet sang de også selfølgelig nasjonalsangen. Dette er veldig vanlig på større arrangement i USA. De var også selvsagt veldig ivrige på rekrutteringen til militæret her. Speakeren nevnte ved flere anledninger at alle ungdommer måtte tenke seg godt om denne muligheten.
Dette får vel være nok for denne gang. Det kommer nok antagelig til å bli en stund til neste gang jeg skriver her. Har to uker med jakt foran meg. Så dere får glede dere til neste gang, da blir det ferskt jaktstoff og skrive om, og mange fine bilder.
Hvis dere vil se bilder fra flystevnet kan dere gå inn på http://picasaweb.google.com/mhusbyn/ReddingAirshow# . Nettet her er tydeligvis så tregt at det er vanskelig å sette inn både bilder og linker.
16. september, 2009
Et lite innblikk i amerikansk kultur
Hei og hå!
Har blitt en stund siden sist jeg skrev nå så jeg tenkte det var på tide med en oppdatering igjen. Dessuten har enkelte mast om at jeg må skrive, noe jeg skjønner godt 😛 Den siste tiden har vært litt hektisk og stresset så jeg har liksom aldri fått skikkelig med tid til å sette meg ned og samle tankene mine. For det første så har jeg tilpasset meg skolen. I tillegg har vi vært på «hytta» de siste helgene eller hatt besøk. Den siste tiden har også vært preget av sorg siden Sampson, den yngste hunden, døde. Dette gjorde selvsagt et stort inntrykk på familien og jeg skjønner at han var et kjært familiemedlem.
I den siste tiden har jeg også fått innblikk i den amerikanske kulturen. Ikke bare det åpenbare slik som at alt er mye større og at folk kjører bil over alt, men også de små tingene slik som hva de spiser til frokost og lignende. Generelt sett er maten mye søtere her. Det virker også som at de har mer forseggjorte måltider. Frokost f.eks. er sjelden bare brød med pålegg eller frokostblanding. Vi har ofte stekte egg til frokost fra hønene i hagen eller vafler eller pannekaker. Når jeg sier at vi har pannekaker til middagg får de nesten sjokk. Lunsj er også ganske forskjellig og de spiser sjelden brød. Hvis jeg noen ganger skal smøre meg brød til lunsj er som regel Soren i bakgrunnen og smiler. Han sa også noen få visdomsord om brød: «Brød er bare en unnskyldning for å ha et lass med pålegg på». En annen ting jeg har lagt merke til er at de aldri spiser med både kniv og gaffel, selv ikke ved formelle anledninger. Den amerikanske måten å spise på er å dele opp maten når du trenger det og ellers ha gaffelen i høyrehånda for å spise med den.
Amerikanerne er også veldig vennlige og omtenksomme. Uansett hvem du snakker med så er det veldig vanlig å spørre hvordan vedkommende har det. Det spiller ingen rolle om det er kjente eller ukjente, alle gjør det. Jeg har ennå til gode å møte en uvennlig amerikaner, så dette lover bra!
Været her er også fortsatt veldig bra. Jeg tror ikke det har vært mange dagene under 30 grader ennå, men i går var første dagen med regn, så det tyder på at vi går mot høst også her. I Norge er vel shortssesongen over for lenge siden, men her er den fortsatt gjeldende. Problemet er på skolen der de har aircondition. Dette merket jeg spesielt i dag når jeg kom ut av skolebygningen. Jeg var kledd i jeans, t-skjorte og genser, og når jeg kom ut av skolebygget kjentes det ut som om jeg hadde vært ut en kald vinterdag og nettopp kommet inn. Det er med andre ord iskaldt inne i skolebygget. Skolen ellers går veldig fint. Jeg har bare tre skoledager og ingen av dem er spesielt harde. Resten av dagene bruker jeg på lekser. De fagene som er «problematiske» så langt er gym og gitar, siden de er en slags form for selvstudier så man må selv ta initiativet til å gjøre dem. Gym har som regel gått greit siden vi har tilbragt flere helger på hytta der vi har bygd tak over en vanntank, men nå er den ferdig så jeg må vel finne på noe annet for å trimme litt. En annen ting jeg må gjøre noe med er å finne meg noe å gjøre på fritiden slik at jeg får møtt folk og sosialisert meg. Skolen jeg går på har dessverre ingen sporter og lignende man kan melde seg på så man må gå andre steder for å gjøre dette.
I oktober drar jeg, Soren og Jim på hjortejakt i Idaho. Det tror jeg kommer til å bli en spennende og lærerik opplevelse. Jeg bestod jaktsikkerhetskurset og har kjøpt både lisens og tillatelse til å felle en hjort. Noe som var bra var at jeg kunne få juniorlisens slik at den totale prislappen ikke ble på mer enn $60 i stedet for $2-300. I forbindelse med jakten har vi også vært og skutt. Dette var en helt ny opplevelse for meg og jeg må si at det å skyte med en skikkelig rifle er noe helt annet enn luftgevær. For dere våpeninteresserte så kan jeg informere om at jeg fikk skutt både en .30-30, .223, .270 og en .38 revolver. Jeg håper vi kan gå og skyte igjen så jeg får trent både treffsikkerhet og sikkerhet rundt håndtering av våpen.
Jeg har også fått kjøpt meg fotokamera nå så jeg kan ta bilder. Så langt har jeg ikke hatt så mye å ta bilder av, og jeg må finne en god måte å poste de her på bloggen. Hvis dere har noen ønsker ang. motiver er det bare å kommentere 😉
24. august, 2009
Fremme og ferdig installert
Hei.
Nå har jeg kommet fram til vertsfamilien og har vært her en uke. Her trives jeg veldig bra og kommer godt overens med alle fem familiemedlemmene.
Her i Redding er det varmt. VELDIG varmt. Jeg vet ikke hvordan været er til dere i Norge, men her har det enkelte dager vært over 40 grader Celsius. I dag var det ganske kjølig egentlig, «bare» 33 grader. Varmen takler vi på flere vis. Først og fremst ved å være innendørs, men også ved å dra ut med båten til Whiskeytown Lake, en innsjø 30 minutter unna. Dette gjorde vi forrige helg og siden vertsfaren min, Jim, hadde fått ferdig underskrevet «Activity Waiver» fra mamma og pappa kunne jeg få prøve å stå på vannski. Jeg svarte selfølgelig ja til å prøve og det var veldig morsomt når man først hadde kommet opp fra vannet og opp til overflaten. Dette greide jeg da 1 av 10 ganger så det er ikke så lett som man kunne tro. Jim har sagt at vi kan prøve flere ganger så det vil nok bli enklere med litt erfaring.
Skolen startet på mandag og fagene jeg skal ha er kunst, kjemi, biologi, matte, gitar og Nord Californias geografi. Sistnevnte er et fag som jeg og Soren skal ta med Jim som lærer. Dette kan man vel egentlig kalle en unnskyldning for å få vist meg rundt 😛 . Grunnen til at vi kan gjøre dette er at jeg og Soren går på en såkalt «Home School» som gjør at vi har mindre tid på skolen, men mye mer lekser. Dette skoleopplegget tror jeg at kan være bra for meg siden det vil bli litt likt som det er på universitetene, slik at jeg kanskje i løpet av året kan tillegge meg gode studievaner.
Denne helga dro jeg, Soren og Jim til hytta deres. Der holder de på å bygge tak over en vanntank som vi måtte hjelpe til med. Jeg og Soren sov utenfor hytta under åpen himmel. Det var kjempefint, men det var litt kaldt. Jeg var også litt redd for bjørn siden de hadde hatt bjørn i hytta før. Man blir også litt skeptisk når Buster (hunden) begynner å bjeffe midt på natta og du ikke kan se noenting, men det er sikkert bare hjort eller noe. Og jeg skriver til dere nå så jeg er i levende live 😛
I dag var jeg med Jim til «kirken» deres. De følger en filosofi der man mener at positive tanker fører til positive følger. De er også veldig fokusert på å være i nuet. Dagens seremoni var litt annerledes enn vanlig siden de hadde innleid en slags spirituell/filosofisk komiker og sanger. Han var veldig flink og hadde mange gode poenger samtidig som han var morsom.
Jeg beklager at jeg ikke har noen bilder til dere. Jeg har tenkt å kjøpe et digitalkamera etterhvert, men jeg slekter på pappa så jeg må undersøke «litt» først. Men dette får være nok for denne gang. Kommer nok til å skrive i nærmeste framtid hvis jeg får noe å skrive om. Forslag?
13. august, 2009
(Nesten) Søvnløs natt i LA
Ja, da har jeg kommet fram i Los Angeles. Flyet landet 2000 lokal tid og nå er klokken blitt 0648 her. Egentlig trenger jeg ikke å være oppe før 730, men romkameraten min, en japansk gutt som het Taka, dro klokken 6 og siden da har jeg ikke fått sovet noe. Det verste er at jeg føler meg temmelig våken, selv om jeg bare har sovet 5 timer av de siste 35 timene.
Selve flyturen gikk helt greit, selv om det ble en del venting på Heathrow. Heathrow var forøvrig stort, veldig stort. Når vi landet med flyet skulle vi følge noen lilla skilt som det stod «Flight Connections» på. Dette gjorde vi og vi gikk antagelig nesten en kilometer før vi kom dit vi skulle, i tillegg til 7 minutter buss for å komme til rett terminal. Når vi kom til terminalen så var det et stort tax-free område vi kunne boltre oss i så vi fikk tiden til å gå.
London-Los Angeles gikk også helt greit, men det var en lang flytur (11 timer). I seteryggen foran oss hadde vi skjermer med diverse underholdningstilbud som filmer, tv-serier og spill. Jeg benyttet sjansen til å se blant annet «WALL-E» Det var også en kanal der man kunne følge med på selve flyturen og få informasjon om tiden, flyets posisjon og høyden til flyet.
Da vi landet i LA måtte vi først igjennom immigrasjonskontrollen. Her måtte vi vise frem passet og to skjema vi fylte ut på flyet. Deretter kom vi til bagasjebåndet der vi fikk hentet bagasjen etter litt venting. Da vi kom ut derfra stod det AFS-personell og ventet på oss. Etter nok en gang litt venting tok vi buss til hotellet vi skulle ligge på. Her ble vi tildelt rom. Jeg hadde forholdsvis mye flaks når jeg fikk rom, siden jeg bare fikk én romkamerat. De andre hadde tre romkamerater og måtte dermed dele seng med de. Romkameraten min, Taka, var veldig hyggelig og pratsom, selv om han ikke var så flink i engelsk. Han var også interessert i Norge og ville vite hvordan det var der.
I dag tror jeg at jeg skal ta fly videre til Eureka på orientering. Deretter så blir jeg hentet i morgen av Julie og Soren. Nå kjenner jeg at eventyret virkelig har begynt og gleder meg til et flott og opplevelsesrikt år.
6. august, 2009
Vertsfamilie
I de siste dagene har jeg skrevet en par mailer til vertsforeldrene mine. De virker som noen kjempegreie folk som legger mye omtanke og innsats i besøket mitt.
I den første mailen jeg fikk fra de, sa de at de hadde ordnet med en annen skole til meg, Shasta Secondary Home School. Dette er en skole som tilpasser undervisning og fag til den enkelte elev, noe som passer perfekt for meg. Sønnen deres, Soren, hadde til og med tatt fag på College via denne skolen. De mente det var en av de beste skolene i Redding, og at de ikke syntes noe særlig om de andre skolene i området.
På fritiden sa de at de likte å dra ut med båten ( 😀 ), campe, dra på turer og kjøre alpint. De hadde også en hytte de likte å dra til. Jim (vertsfar) fortalte også litt om været og at det var veldig varmt. Faktisk hadde Redding flere ganger vært den varmeste plassen i hele USA! Jeg er litt spent på hvordan det er om vinteren der. Det er tydeligvis snø, siden de kjører alpint. De sa også at jeg mest sannsynlig ville trenge bukse og genser fra desember til mars( 😛 ). Alt i alt så virker de som en veldig koslig og aktiv familie som driver med mye interessant.
5. august, 2009
Hello world!
Velkommen til min nye blogg!
Her tenker jeg å skrive litt om hvordan det går med meg i løpet av utvekslingsåret mitt. I skrivende stund er det 6 dager, 30 minutter og 45 sekunder til jeg kommer til å forlate Reppe (der jeg bor) for et helt år. For de som ikke vet det så skal jeg reise til USA som utvekslingsstudent i regi av AFS.
Inntil nylig visste jeg ikke hvor jeg skulle, men i går ringte telefonen og da var det en ansatt fra AFS som sa at jeg hadde fått vertsfamilie. Jeg fikk en mail med litt info om familien og hvilken skole jeg skal gå på. Det er en familie på tre. Mor og far på 56 år med en sønn på samme alder som meg. I tillegg har de to hunder (Labrador Retriever for dere hundeinteresserte).
Skolen jeg skal gå på heter Shasta High School og ligger ca én mil i luftlinje fra der jeg skal bo, Redding i California. Dette er stort sett alt jeg har fått vite så langt, men jeg vil vel få papirer om familien fra AFS i nærmeste fremtid. Jeg tenkte også å sende en mail til de.
Pakking har jeg ikke begynt med ennå, men jeg tenkte å begynne i dag eller i morgen. Hvis noen kommer på noe jeg mest sannsynlig ikke kommer til å tenke på er dere velkommen til å nevne det i en kommentar ;). Det er også lov å kommentere ellers òg. Morsomt å se at man faktisk har lesere.
Martin i USA 